Sandnessjøen-Trondheim

To har blitt til tre - vi har endelig møtt Oda Luisa! Vi har nesten ikke hatt regn på hele turen, men akkurat denne dagen viste seg å være ganske våt. Vi syklet sørover fra Sandnessjøen, og møtte på et Peer Gynt-museum! Der søkte vi ly for regnet og spiste god lunsj før vi syklet i racerfart videre for å rekke en ferge. Etter to mil og knappe tre kvarter på setet, var både vi og lårene glad for at vi rakk den. De neste milene (til Andvågen) var flate, altså veldig behagelige å sykle. Den neste fergekaia hadde dessverre ikke noe venterom, men en liten gang utenfor doen. Den ble godt brukt ettersom vi bommet på fergetiden og regnet fortsatte.

Da ferga endelig kom, ble vi møtt av et stort smil og et hyggelig mannskap. Der fant vi ly for regnet til vi skulle ta neste ferge til Vega.

På vei til Vega hoppet vi av på Ylvingen for en liten sightseeing. Vi måtte så klart innom "Himmelblåkafeen" og ta et bilde, selv om den ikke var åpen. 

På Ylvingen bor det like mange elg som det bor mennesker - omtrent 30 av hver. Vi var fast bestemt på at vi skulle se en elg, for Oda (Løge) hadde aldri sett mer enn et elghode. Gjett hva, vi fikk se en elg! Det var skikkelig kult, og vi kan nå hake av enda et dyr på lista vår (som begynner å bli ganske lang). 

Under krigen brukte tyskerne Ylvingen som både vaktpost og arbeidsleir, så der kan man se spor etter virksomhet ennå. Vi gikk til toppen av øya, der det står igjen ruiner av en bunker. Vi fant alt fra skyttergraver til uendelige trapper ned i jorda som førte til lange og mørke tunneler. Veldig spennende å se! Dessverre var fotograf Ragnhild litt for redd til å stoppe i tunnelene og ta bilder - derfor ingen bilder fra det...

Vega var neste stopp, og der hadde vi ganske god tid før vi skulle videre. Dagen ble stort sett brukt til lesing, soving og spising i det deilige været. Det ble hurtigbåt inn til Brønnøysund, der vi feiret at vi er halvveis i Norge! :D Feiringen besto av pizza fra pizzabakeren - NAM. 

Oda Luisa hadde vondt i kneet den første dagen med sykling, og merket det godt når hun gikk og var i bevegelse. Dette måtte undersøkes. Hun dro til legen neste morgen, og fikk høre at det ikke ville være forsvarlig å sykle videre. Vemodig fulgte vi henne til flyplassen, der hun måtte forlate oss etter bare to dager. Det var utrolig gøy å ha henne med, og vi skulle veldig gjerne hatt henne mye lenger! 

Etter litt surmuling fortsatte vi ferden sørover, og campet i veikanten sammen med en hyggelig sveitser. Det ble nok en sen kveld med god stemning, og nok en sen morgen. Han hadde syklet helt fra Sveits, og skal opp til Nordkapp! Ikke nok med det; han skal sykle helt tilbake igjen også. Føler plutselig at Norge ikke var så langt likevel. 

Dagen etter syklet vi inn i nytt fylke, vi begynner å komme langt! Nord-Trøndelag var mye kupert før Namsos, men veldig fint. På tre dager syklet vi fra Vennesund til Steinkjer og Sara Margrete! Hun bor på Mære på en utrolig idyllisk plass, og vi ble tatt imot med både grilling, kake, badekar, seng og det som bedre var. 

Dagen etter var planen å komme til Leksvik (På vestsiden av Trondheimsfjorden). Vi dro innom Gangstad gård og spiste hjemmelaget, kjempegod is. Deretter syklet vi mot Leksvik. Etter noen timer med sykling, klaging, synging, dansing og mye rart, var vi framme. Klokka nærmet seg halv ti, og butikken var stengt. Vi var bare tre mil fra hurtigbåten mot Trondheim, og siste båt gikk 22:50. Vi så på hverandre - og hoppet på syklene igjen. Så syklet vi så fort som vi aldri har syklet før, og det var syrefest i hver en liten oppoverbakke. MEN, vi rakk det med god margin!

Premien var å få komme inn i varmen til Sigri, med god mat og godt selskap. Fantastisk å møte henne igjen! På bildet er den herlige utsikten fra middagen i Tyholttårnet. Nå koser vi oss her i Trondheim med to fridager før vi sykler videre.